NORDØYANE

Nordøyane har meldt seg inn i arbeidet mitt fra mange kanter. I 2019 fikk jeg overta en ledig uke i en skriveresidens på Ona. Der forberedte jeg et tekstprosjekt i offentlig rom jeg var invitert til å lage for festivalen Høstscena og Ålesund bibliotek.

Senere samme høst måtte jeg utsette en presentasjon av bibliotekarbeidene mine Utgått utendørs og Utgått Kristiansand i Johanna Lettmayers samtaleserie In The Library i Bergen. Lettmayer flyttet den til et bibliotek i kunstner Terese Longvas hus på Skuløy, en av Nordøyane.

Dette biblioteket skal nå bli del av et forprosjekt der vi skal finne ut om et stort naust på Skuløy kan bli residens og verksted for internasjonale kunstnere. Biblioteket skal også inn i residensen, og kunstnere som arbeider der, skal få kuratere egne bibliotek i biblioteket.

Vi skal også jobbe med hvordan en kunstnerresidens kan lage møtepukter mellom internasjonale kunstnere og lokale aktører og publikum, og dette begynner vi med gjennom nettsiden nordoyane.no, der både Longva kunstnarresidens, kunstbiblioteket, et geologisk museum på øya Fjørtofta og Haram kulturhistoriske lag skal bidra med innhold.

ULLA

Høsten 2020 fikk jeg prosjektstipend fra Møre og Romsdal kunstsenter til utviklingsarbeid på Nordøyane utenfor Ålesund. Stipendet skulle brukes til utvikling av nye prosjekter, en mulighet til å tenke åpent som er uvurderlig å få.

Jeg arbeidet halvannen uke på Longva i september 2020 og viste noe av prosessen på visningsrommet Mottaket i Ålesund måneden etter.

Jeg arbeidet med utgangspunkt i lyskarakteren i Ulla fyrlykt som står på en holme utenfor Haramsøya: Oc (2) WRG 8s, som betyr en gruppe på to formørkelser med rødt grønt og hvitt lys hvert 8. sekund. Fyret har 12 sektorer.

Fyrlykter finnes for å varsle om geologiske formasjoner som mennesker ikke kan erfare direkte – f.eks. fordi de er under havflaten, skjult av mørke, vær eller lang avstand. Alle fyrlykter har sin egen individuelle lyskarakter, en rytme av lys og mørke som oversetter landskapet som ikke kan erfares, til signaler som gir mening for menneskelige sanser.

I tråd med hvordan en fyrlykt oversetter noe vi ikke kan erfare, til et språk av lys og mørke, prøvde jeg ut forskjellige metoder for å oversette lyskarakteren på Ulla fyr til nye rytmer i lys, lyd og tekst.

På sikt har jeg lyst til å plassere disse forsøkene og oversettelsene på andre steder på Nordøyane enn ved det faktiske fyret. De oversatte rytmene vil fortelle publikum om Ulla fyr uten at publikum nødvendigvis ser selve fyret, av og til kanskje uten at de forstår at rytmen kommer derfra.

Alle forsøkene er tenkt å foregå i overgangssoner mellom inne og ute, og dermed være tilgjengelig for publikum i offentlig rom. I et av forsøkene tenker jeg også å involvere publikum direkte.

Studio, Joy Forum KMD 5-17. desember 2019

In this project, I made the exhibition space Joy Forum my studio for a limited period of time. Reflecting how the space is constructed from leftover test materials, I tested ideas in and around the exhibition space. Some days I worked in the space or researched public realms, infrastructure and nature around KMD’s building in Møllendal, after a while focusing on the Møllendal river passing through the area, whose tide differs between 0,5 and 2 meters twice every 24h.

Other days my presence was remote and a recent recording of work done on my computer screen ran on one of Joy Forum’s walls. This one was part of my response to the open call:

https://vimeo.com/358590683/3b1bc8e551

 

When I first heard about KMD’s new building, it fascinated me how the role of the studio space in the infrastructure of artmaking could apparently escape the planning regime of such an extensive, publically funded construction. Then I started thinking of how much of my own artistic work that actually takes place in other infrastructures than my small studio. My laptop is an indispensable yet sometimes challenging co-studio both for my writings and for collaborations, and as my work often enters into dialogue with public spaces, I spend time researching such spaces.

Visitors were invited to play around with the wooden letters, which I originally created at Fellesverkstedet in Oslo for Ålesund’s city hall square in this project. In Studio they were used to comment on contrasts in public space, maybe establishing a sort of consciousness or connection between inside and outside of the KMD building, which is materially transparent but for practical reasons equipped with a series of physical and ideological gatekeeper mechanisms.

Folkehav. Rådhusplassen i Ålesund 25.-29. september 2019. Høstscena og Ålesund bibliotek

Folkehav er 500 bokstaver av tre laget til Rådhusplassen i Ålesund, Ålesund bibliotek og teaterfestivalen Høstscena 2019. Jeg ble fascinert av dette veldig store og ofte tomme byrommet og fikk lyst til å gjøre noe i det. Langs hele nordsiden av plassen ligger kommunehuset, og i annen etasje i kommunehuset ligger biblioteket med vinduer ut mot plassen. Under Høstscena var bokstavene og jeg på plassen i fire timer hver dag. Jeg skrev, publikum skrev, og vi snakket sammen om hva vi skrev og hvordan skriften fikk oss til å kjenne dimensjonene i arkitekturen på kroppen – det var vanskelig å holde oversikt over egen skrift, og å skrive krevde at man beveget seg mye. Fra vinduene i biblioteket kunne man følge skriften fra et annet perspektiv. For meg ble bokstavene også et verktøy for å lytte til byen og menneskene der – i løpet av fem dager delte jeg bokstavene med blant andre barna i en barnehage, med festivalpublikum, med brukere av biblioteket, med gatemisjonen og med mennesker som oppholder seg på denne plassen hver dag.

Takk til Høstscena, Ålesund bibliotek og Fellesverkstedet.

Utgått Kristiansand. I “Avskygninger”, Kristiansand kunsthall 22.9-22.12.2018

Utgått er en serie prosjekter som henter navnet sitt fra stempelet som settes i en bok når et bibliotek har besluttet å kassere den for å gi plass til nye. Slik kassering er en nødvendig, men ofte usynlig prosess.

I gruppeutstillingen Avskygninger på Kristiansand kunsthall og bibliotek har Utgått form som en lydinstallasjon i et gammelt kartotek i bibliotekets inngangsparti.

I kjelleren på biblioteket fantes det før sommeren et overskuddslager av ny norsk skjønnlitteratur fra 2012. Et dikt på norsk fra 2012 er et lite tidsbilde av Norge. Men også det norske er i bevegelse. Hver søndag møtes mennesker fra hele verden på språkkafé på Kristiansand folkebibliotek for å snakke norsk sammen. Ville de lese inn et norsk dikt fra 2012 og fortelle om diktet på sitt eget morsmål?

Noen ville. Noen kom med andre tekster på norsk som er viktige for dem. Og noen kom med egne dikt – på norsk.

I kjelleren stod også en gammel kortkatalog i tre, selv et utgått og foranderlig objekt. Når en rad med skuffer er fylt opp, kan katalogen bygges ut med nye etasjer.

Utgått i Kristiansand er støttet av Norsk kulturfond. Takk til lesere og frivillige i språkkafeen, Kristiansand folkebibliotek, Kristiansand kunsthall og Notam.

Nætter/Netter/Nights (2018), Wergelandshaugen

Nætter/Netter var en romlig installasjon og en serie tekster som vokste frem over åtte dager i det tomme biblioteket på Wergelandshaugen, sorenskrivergården på Eidsvoll. Utgangspunktet er Camilla Colletts erindringstekst I de lange nætter (1863), der en søvnløs fortellerstemme tilsynelatende skriver et nytt kapittel hver natt. Teksten ser tilbake på forfatterens oppvekst på Eidsvoll. De doble vinduene i biblioteket ble fylt med planter og vekster som er nevnt i Colletts bok. I tillegg skrev jeg en tekst hver kveld eller natt i respons til tekstene i Camilla Colletts 8. til 16. natt –  tilsvarende utstillingsperioden. Hver tekst ble også fortløpende sendt elektronisk og utstilt i det midlertidige galleriet Historieboden på USF i Bergen.

I Ateliergalleri på Wergelandshaugen arbeidet 18 kunstnere i perioden 8.-17. juni 2018 og undersøkte arkitektur, natur og historie i området rundt bygningen,

http://www.wergelandshaugen.com

Nætter/Netter/Nights
Nætter/Netter/Nights was an installation and a series of texts expanding over eight days in the empty library room at Wergelandshaugen at Eidsvoll. The starting point for the project was Camilla Collett’s remembrance novel I de lange nætter (1863), in which a sleepless narrator apparently writes each chapter during one night. The text looks back on the author’s upbringing at Eidsvoll. I worked with text selections from the 8th to the 16th of Camilla’s nights, corresponding to the exhibition period. The double windows in the library were filled with plants and crops mentioned in the book. In addition, I wrote a text every night in response to one of Collett’s night texts. Both texts were also sent electronically to, and successively exhibited, in the popup gallery Historieboden in Bergen.

In Ateliergalleri at Wergelandshaugen, 18 artists worked for one week from June 8 2018 on site-specific themes, investigating architecture, nature and the history of the area.

http://www.wergelandshaugen.com

Expired selections – dummy for artist book. Tenthaus Spring Depot II 22.3-22.4 2018

I am working on a book containing the audience response from the installation Utgått utendørs/Expired outdoors (2017). A dummy for the book was selected for the exhibition Tenthaus Spring Depot 2018.

Husdyr/Livestock. Lydverk for 3 sauebjeller (2017)

Husdyr (Livestock) was made for painter Hanne Borchgrevink’s project for the gallery OSL Contemporary, LYD og BILDE (SOUND and IMAGE). In this project, Hanne Borchgrevink invited 12 composers/sound artists/musicians to interpret her three woodcuts that were variants of the same motif – the silhouette of a house on a red background. The first house is light, the second a darker grey, and the third black. Borchgrevink was curious about possible similar or distinguishing features when 12 people independently interpret the same images. The three woodcuts were shown along with headphones in which visitors could listen to the 12 soundtracks, each lasting for 3 minutes. On the first and the final day of the exhibition, the tracks were played back in speakers in the gallery.

 

Husdyr er laget til kunstneren Hanne Borchgrevinks utstilling Lyd og bilde på galleriet OSL Contemporary i november 2017. Hanne Borchgrevink inviterte 12 komponister/ lydkunstnere/musikere til å beskrive hennes tre tresnitt som er varianter av samme motiv – silhuetten av et hus med en rød bakgrunn. Det første huset er lyst, det andre mørkere grått, og det tredje sort. Borchgrevinks utgangspunkt var om det ville være noen fellestrekk når 12 uavhengige personer beskriver samme bilde. De tre tresnittene vises sammen med øretelefoner, der de besøkende på galleriet kan lytte til 12 tre-minutters lydspor. På utstillingsåpningen den 2. november, og på utstillingens siste dag, vil lydsporene spilles av høyt i gallerirommet. I tillegg viser Borchgrevink et opplag på 90 tresnitt, som er varianter av samme motiv som de tre hovedbildene i utstillingen, men i mindre formater. De små tresnittene fremstår som et visuelt ekko av de større tresnittene og lydsporene: bilde – lyd – bilde.

---

Hild Borchgrevink’s programme text of Husdyr (Norwegian):

Husdyr (2017)
Husdyr er en hilsen til sauene på Hardangervidda, der jeg tilbragte to uker i sommer. På vidda blir mennesker små, du kan gå i flere timer uten å møte noen andre. Været kan herje og fjellene ligger der urørlige og tause. I dette store og åpne kan det plutselig single i en sauebjelle, sølv i alt det grønne, og da krymper avstandene, små varder av lyd henter himmelen litt nærmere, forteller at her er det liv, her er det folk.

Foran hyllen merket ”bjelle, småfe” på Felleskjøpet i Ski er sølvlyden hardere og mer
kantete, steinflisene på gulvet kaster den tilbake. Butikken har bare noen få bjeller på lager. Jeg rister forsiktig på alle for å finne tre forskjellige, og de andre kundene i rommet kikker opp fra skjøteledninger, vannslanger og kantklippere. De fleste bjellene har samme tonehøyde, alle er påstemplet samme nummer i svart. Kanskje er det meningen at de skal være like, men ingenting er jo likt. Jeg finner to som klinger nesten likt, en tett, lys, smal forskjell, og en mørkere som klinger større og litt sterkere.

De tre bjellene og en opptaker har vært i en vindeltrapp av stein og i en søndagsstille
leilighet. Flere ganger i en hektisk høstkalender er de også gjennomlyst av overraskede
vakter i sikkerhetskontroller. På flyplassen i Zürich måtte jeg småløpe til en bortgjemt gate, og i øynene til noen av dem jeg løp forbi, kunne jeg se at de, noe undrende, kjente igjen lyden.

Utgått utendørs/Expired outdoors (2017)

The project Expired aimed to reveal the collection of books in a public library as a dynamic structure. My idea for the project grew out of curiosity on how the municipal libraries in Oslo approached the process of weeding.

In the installation Expired outdoors located in the public square Schous plass June 1-11 2017, 100 expired books collected by me from local libraries in Oslo were made visible and exposed to new selections and attentions – first mine, then those of the passers-by. People passing Expired outdoors could take a book home, provided that they left a quick note
telling why they were interested in the specific book. At the end of the exhibition period more than 90 of the books were replaced by a written explanation.

Parallel to this, Expired indoors at the Oslo National Academy of the Arts looked into weeding criteria and a debate on weeding was arranged in collaboration with the local municipal library. Both projects were part of the exhibition Agreement between seasons at Oslo National Academy of the Arts.

Expired indoors. Process documentation and expired books representing weeding criteria. Agreement between seasons, Oslo National Academy of the Arts 2017

Expired also became an exploration of the whim, of mechanisms behind serendipity or behind a sudden impulse to get rid of something. The paper book as a physical, material object invites to be discovered and ignored in ways different than those of a digital text. How do we negotiate the periphery of collective attention, and how can it attract public interest and instigate productive disagreement?

 

 

 

 

 

 

Utgått? En samtale om boksamlinger i forandring

Hvilke kriterier legges til grunn når biblioteker skal rydde i hyllene?

Når en ny bok møter offentligheten, blir den utsatt for mange vurderinger. Forlagsredaktører, bibliotekarer, aviser, kritikere, innkjøpsordninger og vanlige lesere diskuterer og er kanskje uenige. Men hvordan snakker vi om ytringer i nær historie, som ikke er flunkende nye, men heller ikke kanonisert? Her finnes det færre rom for meningsutveksling. Hvordan forholder vi oss til ting som ligger i randsonen av vår felles oppmerksomhet?

I fjor meldte Aftenposten at rundt 200 000 bøker skal ut av samlingen før Deichmanske bibliotek flytter hovedutlånet sitt i 2019. De fleste av bøkene finnes på Nasjonalbiblioteket, i andre bibliotek eller digitalt. Men hva betyr medier og format for hvordan bøker blir brukt? Hvordan blir kulturarven oppdaget, lest og gjenlest når vi må søke den opp i en database?

En forsker, en bibliotekar, en litteraturkritiker og en forfatter er invitert til å diskutere hvordan og hvorfor kunnskap, bøker og boksamlinger forandrer seg over tid.

Med:
Bernhard Ellefsen, litteraturkritiker
Jannicke Røgler, bibliotekrådgiver ved Buskerud Fylkesbibliotek og blogger på trangtihylla.wordpress.com
Eivind Røssaak, førsteamanuensis i film og mediefag ved Nasjonalbibliotekets forskningsavdeling
Steffen Sørum, forlagsredaktør og forfatter.

Ordstyrer: Hild Borchgrevink, skribent og kritiker, masterstudent i kunst og offentlige rom. Del av Avgang 2017, Kunsthøgskolen i Oslo. Støttet av Fritt Ord.

Samtalen er en del av Tversover Oslo – et helhusarrangement for tekst, tegneserier, trykksaker og ting på tvers – på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka