Category Archives: Utstilling

Nætter/Netter/Nights (2018), Wergelandshaugen

Nætter/Netter var en romlig installasjon og en serie tekster som vokste frem over åtte dager i det tomme biblioteket på Wergelandshaugen, sorenskrivergården på Eidsvoll. Utgangspunktet er Camilla Colletts erindringstekst I de lange nætter (1863), der en søvnløs fortellerstemme tilsynelatende skriver et nytt kapittel hver natt. Teksten ser tilbake på forfatterens oppvekst på Eidsvoll. Jeg arbeidet med tekstutdrag fra åttende til syttende natt og skrev en tekst hver kveld eller natt i respons til Camillas netter. Hver tekst ble også fortløpende sendt til det midlertidige galleriet Historieboden på USF i Bergen.

I Ateliergalleri på Wergelandshaugen arbeidet 18 kunstnere i perioden 8.-17. juni 2018 og undersøkte arkitektur, natur og historie i området rundt bygningen,

http://www.wergelandshaugen.com

Nætter/Netter/Nights
Nætter/Netter/Nights was expanding over eight days in the empty library room at Wergelandshaugen at Eidsvoll. The starting point for the project was Camilla Collett’s remembrance novel I de lange nætter (1863), in which a sleepless narrator apparently writes each chapter during one night. The text looks back on the author’s upbringing at Eidsvoll. I worked with text selections from the 8th to the 17th of Camilla’s nights. I wrote a text every night in response. Both texts were also sent to the popup gallery Historieboden in Bergen.

In Ateliergalleri at Wergelandshaugen, 18 artists worked for one week from June 8 2018 on site-specific themes, investigating architecture, nature and the history of the area.
project  8.-17. June 2018

http://www.wergelandshaugen.com

Husdyr/Livestock. Lydverk for 3 sauebjeller (2017)

Husdyr (Livestock) was made for painter Hanne Borchgrevink’s project for the gallery OSL Contemporary, LYD og BILDE (SOUND and IMAGE). In this project, Hanne Borchgrevink invited 12 composers/sound artists/musicians to interpret her three woodcuts that were variants of the same motif – the silhouette of a house on a red background. The first house is light, the second a darker grey, and the third black. Borchgrevink was curious about possible similar or distinguishing features when 12 people independently interpret the same images. The three woodcuts were shown along with headphones in which visitors could listen to the 12 soundtracks, each lasting for 3 minutes. On the first and the final day of the exhibition, the tracks were played back in speakers in the gallery.

 

MG_7892

MG_7899

Husdyr er laget til kunstneren Hanne Borchgrevinks utstilling Lyd og bilde på galleriet OSL Contemporary i november 2017. Hanne Borchgrevink inviterte 12 komponister/ lydkunstnere/musikere til å beskrive hennes tre tresnitt som er varianter av samme motiv – silhuetten av et hus med en rød bakgrunn. Det første huset er lyst, det andre mørkere grått, og det tredje sort. Borchgrevinks utgangspunkt var om det ville være noen fellestrekk når 12 uavhengige personer beskriver samme bilde. De tre tresnittene vises sammen med øretelefoner, der de besøkende på galleriet kan lytte til 12 tre-minutters lydspor. På utstillingsåpningen den 2. november, og på utstillingens siste dag, vil lydsporene spilles av høyt i gallerirommet. I tillegg viser Borchgrevink et opplag på 90 tresnitt, som er varianter av samme motiv som de tre hovedbildene i utstillingen, men i mindre formater. De små tresnittene fremstår som et visuelt ekko av de større tresnittene og lydsporene: bilde – lyd – bilde.


Hild Borchgrevink’s programme text of Husdyr (Norwegian):

Husdyr (2017)
Husdyr
er en hilsen til sauene på Hardangervidda, der jeg tilbragte to uker i sommer. På vidda blir mennesker små, du kan gå i flere timer uten å møte noen andre. Været kan herje og fjellene ligger der urørlige og tause. I dette store og åpne kan det plutselig single i en sauebjelle, sølv i alt det grønne, og da krymper avstandene, små varder av lyd henter himmelen litt nærmere, forteller at her er det liv, her er det folk.

Foran hyllen merket ”bjelle, småfe” på Felleskjøpet i Ski er sølvlyden hardere og mer
kantete, steinflisene på gulvet kaster den tilbake. Butikken har bare noen få bjeller på lager. Jeg rister forsiktig på alle for å finne tre forskjellige, og de andre kundene i rommet kikker opp fra skjøteledninger, vannslanger og kantklippere. De fleste bjellene har samme tonehøyde, alle er påstemplet samme nummer i svart. Kanskje er det meningen at de skal være like, men ingenting er jo likt. Jeg finner to som klinger nesten likt, en tett, lys, smal forskjell, og en mørkere som klinger større og litt sterkere.

De tre bjellene og en opptaker har vært i en vindeltrapp av stein og i en søndagsstille
leilighet. Flere ganger i en hektisk høstkalender er de også gjennomlyst av overraskede
vakter i sikkerhetskontroller. På flyplassen i Zürich måtte jeg småløpe til en bortgjemt gate, og i øynene til noen av dem jeg løp forbi, kunne jeg se at de, noe undrende, kjente igjen lyden.

Heksekost, marekvist. Om naturmyter. Work-in-progress i The Funguys: “US”, popuputstilling, KhiO 18.-23. april 2017

 

DSC_0761Heksekost, marekvist

Heksekost eller marekvist er en sopp som vokser på bjørk. I norsk folketro ble heksekoster hengt opp over dører eller i fjøs for å verne folk og dyr mot mareritt. En marekvist over sengen holdt marerittet borte og mara – et overnaturlig vesen som ellers kom om natten og red alt levende – ute.


En heksekost/marekvist fra gravlunden ved Gamle Aker kirke ble hengt opp slik at alle som skulle til eller fra biblioteket på KhiO, gikk under den.

På veggen under heksekosten/marekvisten hang disse tekstene:


Han la seg ned um joleftan
sterkan svevnen fekk,
vaknad ‘ki um trettandagin
daa folkid at kyrkja gekk.

Han la’ seg ned um joleftan,
no hev en sovid saa lengi,
vaknad ‘ki för um trettandagin
daa fuglanne skoku vengjo.

Fra DRAUMKVEDET, (norsk visjonsdikt fra middelalderen om en drøm som varer fra julaften til 6. januar)

DSC_0767 copy

 

«Mot muru hadde dom den råá å finne ei murutusst – den sku dom stikke onder bjølken over sengja si, så sku ó ’kje kåmmå – Muru æ rædd den; i gamle dagar hengde dom’n over båsen te krøtura i fjose.»

OLAV BØ: Trollmakter og godvette: overnaturlege vesen i norsk folketru.
Samlaget forlag, 1987


Viðar heiti.

3 Lind, lóg ok linnr,
lyng, skíð, pera,
þöll ok þyrnir,
þinurr, storð ok klungr,
mösurr ok grön tvenn
ok marhrísla,
ilstri, vínviðr,
jöstr, cipressus.

NORRØNT SKALDEDIKT OM TRÆR, MED MARHRÍSLA (marekvist)


murrutust, murukvist, murrukvist, mørøkvest, murrukvest, murulkvest, vurukvist, murukost, murukule, murikvist, mørøkvest, mururis, marekost, trøllkvåst, trølltuss, trollbjørk, tussakost, tussakvest, tussesovl, tussesople, bjørketussa, kjerringkost, kjerringris, kjerringkost, gygrakost, jøgersopel, jøgrasovl, hullasopling, huldresople, huldresolve, huldrelime, hullalime, trollkjerringknute


funguys

 

 

 

 

 

Stefi Kiesler’s calendar. In “Frederick Kiesler: Life Visions” at MAK Vienna 15.06–02.10.2016

Collaborative project (Apolonija Šušteršič, Hild Borchgrevink, Nina Krogh, Linn Lervik, Ida Uvaas), following Šušteršič’s invitation to create an intervention in the exhibition Frederick Kiesler: Life Visions at MAK Vienna. 

The project consisted of citations from the calendar of architect and scenographer Frederick Kiesler’s first wife Stefi Kiesler.  The calendar was made available to us by the archive of the Friedrich und Lillian Kiesler-Privatstiftung. Stefi Kiesler seems to have used it both to plan and to record her days – systematically marking events that changed after their first entry, with a strikethrough or a parenthesed “no”.

We chose texts from Stefi Kiesler’s calendar of 1945, starting with Tuesday, October 30 1945. On this date, an entry in Stefi Kiesler’s calendar reads:

 

9h meeting about Exp. on Magic
Max, Dorothea, Marcel, Seligmann, Matta

 

According to the scholars at the Kiesler archive, Stefi Kiesler’s calendar is one of very few sources mentioning this exhibition on magic, which apparently finally never took place.

From this starting point of the unreal, we cited a selection of entries of Stefi’s 1945 calendar chronologically on the wall of a main exhibition hall in the museum. The total number of dates corresponded to the duration of MAK’s Life Visions.

The series of dates formed an independent thread through the exhibition of Frederick Kiesler’s vast archive of architectural models, sketches and drawings, while the entries also referred to a large number of artists and acquaintances of the Kiesler couple appearing in other parts of the exhibition. 

DSC_0661f

Spectator at Life visions. Foto: Hild Borchgrevink

The calendar entries were also communicated dynamically, a new entry each day in the exhibition period, by a Stefi Kiesler profile established on Twitter.

Many of the entries in the calendar are short, but when read in the context they were presented, they stood out as snapshots of the everyday, revealing a professional and social network. They also communicated a substantial contribution from Stefi Kiesler to her husband’s career by her writing, translating, networking and organising, even contributing financially through her permanent position as a librarian at the New York Public Library.

For many years, Stefi Kiesler worked on a book featuring examples of how dreams are described in literature. The book remained unfinished. Together with her habit of taking on many different aliases and variants of her name – such as Stefi, Stefanie and the pseudonym Pietro de Saga, this draws an interesting image of a curious, hard working woman.

Ck1tSUzWYAAvz3Z