Asides

Utgått Kristiansand. I “Avskygninger”, Kristiansand kunsthall 22.9-22.12.2018

Utgått er en serie prosjekter som henter navnet sitt fra stempelet som settes i en bok når et bibliotek har besluttet å kassere den for å gi plass til nye. Slik kassering er en nødvendig, men ofte usynlig prosess.

I gruppeutstillingen Avskygninger på Kristiansand kunsthall og bibliotek har Utgått form som en lydinstallasjon i et gammelt kartotek i bibliotekets inngangsparti.

I kjelleren på biblioteket fantes det før sommeren et overskuddslager av ny norsk skjønnlitteratur fra 2012. Et dikt på norsk fra 2012 er et lite tidsbilde av Norge. Men også det norske er i bevegelse. Hver søndag møtes mennesker fra hele verden på språkkafé på Kristiansand folkebibliotek for å snakke norsk sammen. Ville de lese inn et norsk dikt fra 2012 og fortelle om diktet på sitt eget morsmål?

Noen ville. Noen kom med andre tekster på norsk som er viktige for dem. Og noen kom med egne dikt – på norsk.

I kjelleren stod også en gammel kortkatalog i tre, selv et utgått og foranderlig objekt. Når en rad med skuffer er fylt opp, kan katalogen bygges ut med nye etasjer.

Utgått i Kristiansand er støttet av Norsk kulturfond. Takk til lesere og frivillige i språkkafeen, Kristiansand folkebibliotek, Kristiansand kunsthall og Notam.

Nætter/Netter/Nights (2018), Wergelandshaugen

Nætter/Netter var en romlig installasjon og en serie tekster som vokste frem over åtte dager i det tomme biblioteket på Wergelandshaugen, sorenskrivergården på Eidsvoll. Utgangspunktet er Camilla Colletts erindringstekst I de lange nætter (1863), der en søvnløs fortellerstemme tilsynelatende skriver et nytt kapittel hver natt. Teksten ser tilbake på forfatterens oppvekst på Eidsvoll. Jeg arbeidet med tekstutdrag fra åttende til syttende natt og skrev en tekst hver kveld eller natt i respons til Camillas netter. Hver tekst ble også fortløpende sendt til det midlertidige galleriet Historieboden på USF i Bergen.

I Ateliergalleri på Wergelandshaugen arbeidet 18 kunstnere i perioden 8.-17. juni 2018 og undersøkte arkitektur, natur og historie i området rundt bygningen,

http://www.wergelandshaugen.com

Nætter/Netter/Nights
Nætter/Netter/Nights was expanding over eight days in the empty library room at Wergelandshaugen at Eidsvoll. The starting point for the project was Camilla Collett’s remembrance novel I de lange nætter (1863), in which a sleepless narrator apparently writes each chapter during one night. The text looks back on the author’s upbringing at Eidsvoll. I worked with text selections from the 8th to the 17th of Camilla’s nights. I wrote a text every night in response. Both texts were also sent to the popup gallery Historieboden in Bergen.

In Ateliergalleri at Wergelandshaugen, 18 artists worked for one week from June 8 2018 on site-specific themes, investigating architecture, nature and the history of the area.
project  8.-17. June 2018

http://www.wergelandshaugen.com

Husdyr/Livestock. Lydverk for 3 sauebjeller (2017)

Husdyr (Livestock) was made for painter Hanne Borchgrevink’s project for the gallery OSL Contemporary, LYD og BILDE (SOUND and IMAGE). In this project, Hanne Borchgrevink invited 12 composers/sound artists/musicians to interpret her three woodcuts that were variants of the same motif – the silhouette of a house on a red background. The first house is light, the second a darker grey, and the third black. Borchgrevink was curious about possible similar or distinguishing features when 12 people independently interpret the same images. The three woodcuts were shown along with headphones in which visitors could listen to the 12 soundtracks, each lasting for 3 minutes. On the first and the final day of the exhibition, the tracks were played back in speakers in the gallery.

 

MG_7892

MG_7899

Husdyr er laget til kunstneren Hanne Borchgrevinks utstilling Lyd og bilde på galleriet OSL Contemporary i november 2017. Hanne Borchgrevink inviterte 12 komponister/ lydkunstnere/musikere til å beskrive hennes tre tresnitt som er varianter av samme motiv – silhuetten av et hus med en rød bakgrunn. Det første huset er lyst, det andre mørkere grått, og det tredje sort. Borchgrevinks utgangspunkt var om det ville være noen fellestrekk når 12 uavhengige personer beskriver samme bilde. De tre tresnittene vises sammen med øretelefoner, der de besøkende på galleriet kan lytte til 12 tre-minutters lydspor. På utstillingsåpningen den 2. november, og på utstillingens siste dag, vil lydsporene spilles av høyt i gallerirommet. I tillegg viser Borchgrevink et opplag på 90 tresnitt, som er varianter av samme motiv som de tre hovedbildene i utstillingen, men i mindre formater. De små tresnittene fremstår som et visuelt ekko av de større tresnittene og lydsporene: bilde – lyd – bilde.


Hild Borchgrevink’s programme text of Husdyr (Norwegian):

Husdyr (2017)
Husdyr
er en hilsen til sauene på Hardangervidda, der jeg tilbragte to uker i sommer. På vidda blir mennesker små, du kan gå i flere timer uten å møte noen andre. Været kan herje og fjellene ligger der urørlige og tause. I dette store og åpne kan det plutselig single i en sauebjelle, sølv i alt det grønne, og da krymper avstandene, små varder av lyd henter himmelen litt nærmere, forteller at her er det liv, her er det folk.

Foran hyllen merket ”bjelle, småfe” på Felleskjøpet i Ski er sølvlyden hardere og mer
kantete, steinflisene på gulvet kaster den tilbake. Butikken har bare noen få bjeller på lager. Jeg rister forsiktig på alle for å finne tre forskjellige, og de andre kundene i rommet kikker opp fra skjøteledninger, vannslanger og kantklippere. De fleste bjellene har samme tonehøyde, alle er påstemplet samme nummer i svart. Kanskje er det meningen at de skal være like, men ingenting er jo likt. Jeg finner to som klinger nesten likt, en tett, lys, smal forskjell, og en mørkere som klinger større og litt sterkere.

De tre bjellene og en opptaker har vært i en vindeltrapp av stein og i en søndagsstille
leilighet. Flere ganger i en hektisk høstkalender er de også gjennomlyst av overraskede
vakter i sikkerhetskontroller. På flyplassen i Zürich måtte jeg småløpe til en bortgjemt gate, og i øynene til noen av dem jeg løp forbi, kunne jeg se at de, noe undrende, kjente igjen lyden.

Utgått? En samtale om boksamlinger i forandring

Hvilke kriterier legges til grunn når biblioteker skal rydde i hyllene?

Når en ny bok møter offentligheten, blir den utsatt for mange vurderinger. Forlagsredaktører, bibliotekarer, aviser, kritikere, innkjøpsordninger og vanlige lesere diskuterer og er kanskje uenige. Men hvordan snakker vi om ytringer i nær historie, som ikke er flunkende nye, men heller ikke kanonisert? Her finnes det færre rom for meningsutveksling. Hvordan forholder vi oss til ting som ligger i randsonen av vår felles oppmerksomhet?

I fjor meldte Aftenposten at rundt 200 000 bøker skal ut av samlingen før Deichmanske bibliotek flytter hovedutlånet sitt i 2019. De fleste av bøkene finnes på Nasjonalbiblioteket, i andre bibliotek eller digitalt. Men hva betyr medier og format for hvordan bøker blir brukt? Hvordan blir kulturarven oppdaget, lest og gjenlest når vi må søke den opp i en database?

En forsker, en bibliotekar, en litteraturkritiker og en forfatter er invitert til å diskutere hvordan og hvorfor kunnskap, bøker og boksamlinger forandrer seg over tid.

Med:
Bernhard Ellefsen, litteraturkritiker
Jannicke Røgler, bibliotekrådgiver ved Buskerud Fylkesbibliotek og blogger på trangtihylla.wordpress.com
Eivind Røssaak, førsteamanuensis i film og mediefag ved Nasjonalbibliotekets forskningsavdeling
Steffen Sørum, forlagsredaktør og forfatter.

Ordstyrer: Hild Borchgrevink, skribent og kritiker, masterstudent i kunst og offentlige rom. Del av Avgang 2017, Kunsthøgskolen i Oslo. Støttet av Fritt Ord.

Samtalen er en del av Tversover Oslo – et helhusarrangement for tekst, tegneserier, trykksaker og ting på tvers – på Deichmanske bibliotek, Grünerløkka